“Her er det ingen som spør om du er lutheraner eller pinsevenn” – Sjømannskirken på Gran Canaria


rom for gudstjenester:bønn
For flere år siden døde min bestemor på sykehuset på Gran Canaria. Hun ble besøkt på dødsleiet av Sjømannskirken og gitt den siste salve – noe som betydde mye for henne. Når jeg nå vendte tilbake til Gran Canaria bestemte jeg meg derfor for å oppsøke Sjømannskirken for å lære litt mer om Sjømannskirken generelt og kirken på Gran Canaria spesielt. Sjømenn er i mindretall blant kundekretsen på øya, og jeg lurte derfor på hva Sjømannskirken jobber med og hvilke utfordringer de har i Norges uformelle “vinterkoloni”.

Kirken i Arguineguin – selv om man lever i solskinnet forsvinner ikke problemene

Kirken driver en kafe på dagtid og når jeg kommer dit første gang for å finne noen å ta en prat med, er alt av lokaler nesten fulle – mens vaffellukta fyller rommene. Det er mange eldre nordmenn, i kombinasjon med småbarnsfamilier tilstede – og lydnivået av alle menneskene gjør det vanskelig å snakke med mitt følge som har høreapparat. Etter å ha snakket med noen i Sjømannskirke-uniform (eller t-shorte om du vil) blir jeg henvist til Lillemor Hasseleid og vi møtes behagelig tidlig på en torsdags morgen.

Lillemorutenfor kirken

Lillemor har jobbet for Sjømannskirken i flere år etter at hun tilfeldigvis kom over kirken på Gran Canaria under et ferieopphold. De siste årene har hun imidlertid trappet ned til å jobbe frivillig. Jeg ber henne beskrive livet i Sjømannskirken for meg og får til svar at det er mye forskjellig å gjøre. Med besøk av opptil 1400 mennesker på en dag gir det litt andre utfordringer enn i kirken hjemme. Men man prøver alltid å gå rundt å se etter de som kanskje trenger litt ekstra oppmerksomhet. Det er mange som kanskje trenger litt ekstra hjelp, for selv om man lever i solskinnet forsvinner ikke problemene. “Blant annet hjelper sjømannskirken folk her nede som har problemer i ekteskapet av forskjellige grunner. Alkohol og sterke piller er mye mer tilgjengelig her enn hjemme og noen kan jo få problemer med det også – det er mange fallgruver” sier Lillemor.

oppslag 1oppslag 3

oppslag 2

Etter å ha snakket med Lillemor, sett på oppslagstavlene og i informasjonsbladet til kirken: La Gaviota, sitter jeg igjen med et inntrykk om at Sjømannskirken her jammen har nok å henge fingrene i. Her er det sykebesøk flere ganger i uka, til nordmenn som ligger på sykehusene. Det er trosopplæring av konfirmanter som bor på øya og går på Den norske skolen. Det er kirkefester – hvor det er kø før lokalene åpnes. Hver dag er det satt av tid til bønn og samtaler med de som trenger det. Hver Torsdag er det morgenbønn eller kveldsbønn. Hver søndag gudstjenester. I 2012 ble det gjennomført 144 bryllup i kirken. Årlig er det ca 50 dødsfall blant nordmenn på øya, og i mange av disse stiller kirken opp med hjelp til praktiske ting og støtte for pårørende. Sjømannskirken besøker også innsatte i fengsel og besøker ikke minst sjømenn i Las Palmas. Som bildet over viser avholdes det også informasjonsmøter hvor nordmenn får praktisk informasjon fra NAV, skatteetaten og Ambassaden i Madrid.  I tillegg til alt dette er Sjømannskirken også involvert i hjelpearbeid blant de fattige på øya – og bidrar både gjennom Nabohjelpen (som f.eks skaffer mat til trengende familier) og har et samarbeid med den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

prekenklutquiltegruppas spor

Økumenisk forbrødring – “Vi har delt broderlig både glede og sorg”

Lillemor vil helst snakke om de positive tingene hun selv opplever i kirken. Hun trekker fram at det som er så fint med denne kirken er at den er så inkluderende: “Her er det ingen som spør om du er lutheraner eller pinsevenn”. Hun er opptatt av å fortelle om hvordan alle blir tatt imot med åpne armer, troende eller ei, – og kommer med et eksempel: “Det var ei som var her og var så fryktelig lei seg, for søsteren hennes hadde gått bort og hun klarte ikke å få billett hjem til Norge for begravelsen. Så kom hun hit og fortalte meg det, og jeg sa at vi skulle se hva vi kunne få til. Vil dere det da? Vil dere hjelpe meg når jeg ikke tror på noenting? Ja, sa jeg. Jeg kan jo ikke vite hva vi vil få til, men vi kan da forsøke. Og etter jeg hadde snakket med noen på kontoret ordnet vi det sånn at hun fikk billett hjem.” Lillemor forteller om mange slike opplevelser – og hvordan man er mer opptatt av det man har til felles på tvers av kristne grenser enn det som er forskjellig “Det sentrale forener alikevel” som hun sier.

IMG_0080

Kroneksempelet kommer  når hun forteller om samarbeidet Sjømannskirken har med Den Katolske Kirke i Arguineguin. Gjennom vinterhalvåret er nemlig kirkens egne lokaler rett og slett for små når man skal holde søndagsgudstjeneste så Sjømannskirken får låne Den Katolske Kirkens lokaler – helt gratis, for å avholde sine gudstjenester “vi trenger ikke å rydde etter oss engang” utbryter Lillemor.  Dette samarbeidet tok til for en god stund siden, under den tidligere presten i den Katolske kirken som hadde utbrutt når han fikk spørsmål om muligheter for lån av kirken sin til nordmenn på Gran Canaria “Min kirke er din kirke – dere når andre enn vi når” og gav sjømannskirken nøkkelen til sin egen kirke. Samarbeidet mellom kirkene blir også synlig når jeg setter meg ned for å se i Sjømannskirken på Gran Canaria sitt eget menighetsblad: La Gaviota (Måken). Noe av det første jeg treffer på er nemlig et innlegg fra Ambrosius Sabastian Abeso-Ndjeng Angono – den nåværende presten i Den Katolske Kirke i Arguineguin som kommer med følgende utsagn om forholdet til Sjømannskirken:

“Vi har delt broderlig både glede og sorg. Slik vi deler kirkerommet hvor vi i begge våre menigheter ukentlig feirer Herrens nattverd og andre sakramenter. Det er ikke så få triste stunder vi har delt sammen: Begravelsesseremonien for ofrene etter Spanair-flyulykken for fire år siden. Der var det ofre ikke bare fra Kanariøyene, men også fra vår egen menighet her i Arguiniguin. På samme måte hadde vi i fjor minnesamvær for å hedre de 77 ofrene i Oslo. Disse samværene har vært fylt av forbrødring og en ekte smerte som mellom søsken” (La Gaviota 3, 2012).

nærbilde kors

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *